Mikrober

Mikrober er et encellet, levende vesen som er så lite at det bare kan sees i mikroskop. Mikroorganismene omfatter bakterier, virus, mange sopparter og noen alger.

Mikrober finner vi over alt i naturen! De fleste mikrober (bakterier) har livsviktige oppgaver som er helt avgjørende for alt liv på jorda. Uten bakterier ville organisk avfall hope seg opp, og kretsløp ville stoppet opp, istedenfor resirkulering av nyttige byggesteiner.

Vi skal ha både gode og dårlige mikrober - men helst i balanse. Har du f.eks opplevd problemer med mage eller tarm, henger dette sammen med ubalanse i bakteriefloraen - altså mikrobene.

Vi i Bionér synes det er både logisk og interessant å se på sammenhengen mellom mikrobene i jord og utfordringene i landbruket.

 

HØY BIODIVERSITET

illustrasjon_1.jpg
illustrasjon_2.jpg

Illustrasjonen viser en plante i fotosyne. Under jorda ligger alle plantenæringsstoffene som en plante trenger for normal vekst.

Tenk på mikrobene som små gjødselfabrikker: under jorda jobber de med å gjøre næringsstoffene tilgjengelig for plantene så de kan vokse seg sterke og sunne.

Når celleveggene utvikler seg og blir tykkere, blir også immunforsvaret til planten sterkere og bedre rustet overfor ustabilt vær og angrep av parasitter og sykdom.

Planten har en fantastisk oppgave: næringsstoffene i jorda skal tilbake i økosystemet til mennesket - gjennom maten vi spiser.

Og vi trenger alle næringsstoffene for at kroppen skal fungere! Det vil si at vi er helt avhengig av at alle de gode mikrobesamfunnene er på plass. Alt henger sammen i et økosystem: vi er avhengige av planter, planter er avhengige av jorden og jorden er avhengig av oss.

Vi spiller på lag med jordens mikrobiologiske mangfold, og ønsker å optimaliserer samspillet mellom planter og miljø. Da kommer vi inn i den gode, bærekraftige sirkelen for plante-, dyre- og folkehelsa.

 
 
 

LAV BIODIVERSITET

illustrasjon_3.jpg

Kunstgjødsel ble funnet opp for å redde verden fra hungersnød under 1. verdenskrig. Og det fungerte heldigvis... Men! Kunstgjødsel er kjemisk fremstilt, med utgangspunkt i 3 av grunnstoffene i jorda, og bare de som fokuserer på maksimalt vekst for planten.

Nå, flere tiår senere sitter vi igjen med en jord som er sliten og utarmet. Og sliten hadde vi også blitt om vi måtte gå på ”anabole stereoider” i flere tiår. Alle økosystem har en grense for hvor mye de kan produsere. Overkjører du grensen i lang tid, vil økosystemet kollapse før eller siden.

Sprøytemidler dreper både de gode og de dårlige mikrobene. Kan nesten sammenlignes med når vi mennesker tar en antibiotikakur, da og blir i ubalanse i magen etterpå. Da kan det fort oppstå et dysfunksjonelt mikrobe-samfunn.

illustrasjon_4.jpg

Når vi har fått ubalanse i jorda, kan fort de skadelige mikrobene ta overhånd.

Det ytterste laget er det viktigste forsvarsverket planten har. Sprøytemidler gjør celleveggen tynnere og kunstgjødsel gjør at planten vokser for fort til å utvikle sterke nok cellevegger.

Når planten nesten ikke har noen fordelaktige mikrober igjen i jorda til å bekjempe de skadelige, og immunforsvaret er svekket, blir resultatet at planten kan få sykdom eller råte på avlingen.

Forenklet sagt: Vi trenger mange ulike former for mikroliv i jorda, fordi mikrobene har ulike egenskaper og funksjon. Et balansert mikroliv ville gjort planten mer naturlig resistent mot sykdommer, og bonden kunne bruke mindre penger kunstgjødsel og sprøytemidler.